De siste formasjonene er så transparant i sine design at det er vanskelig å tilføre noe nytt ved å rekonstruere dem. Tror ikke heller at det er meningen lenger.
Da jeg lekte med Daneberry hill formasjonen var det likevel så spesielt at de små firekantene og de hele formasjonen flytter in og ut hverandre på en måte. Det er ikke noe hocuspocus, det er bare hexagonal geometrien som gjør det. Resultatet var at Metatron's cubus finnes tilbakke i forskjellige størrelser; i hver små firekant, i summen av alle små firekantene, og utfra sammenheng av kulene.