Det første som treffer meg ,når jeg ser maneten er et følelse av stor hastighet. Hva er det han svimmer till, eller unna? Han er fremstilt som han skynder seg. En ganske urolig bilde.
Der finns en liten ”feil” i halen. Sirkler 5 og 6 har byttet plass. Jeg tror ikke det er feil. Kroppen av maneten er skapt av ikke mindre enn 46 sirkler. Liten sansynlig at de gjort en så dumm feil i halen.
Det geometriske structur passer i et thema som har blitt brukt mye ifjor, men hadde sin oprimmelse kanskje endå tidliger i ’07
eller ’06
og har stadig vært i uvikling. Utgangspunkt ifjor var tre sentra langs et rett linje og begynte med det 1,5 Yin Yang. Themaet ble stadig komplekser men hadde altid det samme grunnlag; tre sentra står i et eller annet interaksjon med hverandre og gir et bestemt mønster. Senere i ’08 viste det seg at themaet kunne blir utvidet med flere sentra
, men altid langs et rett linje.
Windmill hill i forige uke tok denne thema videre og innførte et nytt element i dette;nemlig at linjene i ”fiskefinnene” hadde tykkelse.
I Wayland smithy formasjonen er linjer med tykkelse et påfallende element i hele tegningen i sted for mer vanlige svart-hvit felter.
Det er mulig bare et estetisk avgjørelelse, men hvor de bestemte seg akkurat hvor tykkt linjene skulle være kan finnes i kroppen til maneten. Kroppen består ut et halvt sirkel med en rett linje i midten, og to sirkel linjer som gir et tredimensional inntrykk. Utfra de fire sirkler som er sentrale elementene i konstruksjonen kretser seks sirkler som krysser hverandre langs de tre førnevnte vertikale linjer. For å få det till å passe må sirklene som kretser ut fra de første og siste sentrale sirkler være litt størrer. Forskjellet vokser desto lengere man kommer fra sentrumet. Faktisk er femte sirkel som kretser ut fra sentrum 2og 3 like stor som sirkel 4 i de ytterste delene.
Forskjell mellom femte utkretssirkel fra første og fjerde sentrum, og sirkel seks utfra sentrum 2 og 3 bestemmer tykkelse av linjene som tegner formasjonen, tror jeg. Kanskje det forklarer ”feilen” i halen.
(Selvfølgelig hadde jeg håpet på at sirklene skulle gir et nytt syn på diatonik, men det gjorte de ikke, desverre
)
Skrevet: Fre Mai 29, 2009 10:53 pm