Side 1 av 2

9/5 2009 Peaks Down

InnleggSkrevet: Søn Mai 10, 2009 10:32 pm
eva-marie
Ny formasjon ved Peaks Down noen km øst for Swindon:

Bilde

Mer info her: http://www.cropcircleconnector.com/2009 ... n2009.html
Sjekk spesielt hvor utrolig flott den er på bakken: http://www.cropcircleconnector.com/2009 ... shots.html

Re: 9/5 2009 Peaks Down

InnleggSkrevet: Ons Mai 13, 2009 10:06 am
adi
Denne sirkelen kan virke enkel ved første øyekast, men er muligens langt mer interessant.
For det første er dette fortsatt i raps.
De forskjøvne sentrene i alle virvlene er interessante. I tillegg til forskyvningen av sirklene seg i mellom. Vi har hatt lignende forskyvninger før, men da i korn. Er spent på å se nærmere geometri og eksakte proporsjoner vedrørende dette. Kanskje Bert Janssen eller andre kommer opp med noe med tid og stunder.
Intuitivt virker mønsteret som om det har mer på lager. Noen enige?
Dessuten lovende at så få planter er skadet eller skrapet opp.

Re: 9/5 2009 Peaks Down

InnleggSkrevet: Ons Mai 13, 2009 2:30 pm
Peter
Jeg måtte tenke på Indra's web med denne formajon (et Budhistisk metafor om "interdependency" (vet ikke et bra Norsk ord for dette, help)) i første omgang.
Rett etter hadde jeg et inntrykk at dette og har å gjøre med uendelighet; og lyshastighet; Er det ikke et klassisk fysisk problem at desto nærmere man komme till lyshastighet desto langsommere aksellerasjonen går fordi man blir tungere? på slut trenger man alle tilgjengelige energi i universumet for å komme over terskjelen. De samme skjer her; desto nærmere sentrale sirkelen nå fram til omkretssirkelen des størrer blir han, men han vokser langsommer og langsommer og kan aldri krysser omkretssirkel.
Jeg tegnet geometriën og jeg tror at sirkelene står i et liten ters sammenheng med hverander, i motsetning till Roundway hill som hadde et stor ters sammenheng i sentrale ringene.

Re: 9/5 2009 Peaks Down

InnleggSkrevet: Ons Mai 13, 2009 2:35 pm
kivriel
Det at virvelsentrum ikke ligger i sentrum i sirkelen tyder for meg på at det ikke er lagd av mennesker.
For meg blir dette et ganske godt argument i diskusjoner med personer som tror at det er laget av folk.

Re: 9/5 2009 Peaks Down

InnleggSkrevet: Ons Mai 13, 2009 10:40 pm
Peter
Framgangsmåte du omskriver for sentrale sirkelen viser seg ikke på bildene, Erik. Det ser ut som et jevnt "flow".

Re: 9/5 2009 Peaks Down

InnleggSkrevet: Tor Mai 14, 2009 4:18 am
Peter
Hei Erik,
jeg skjønte hva du skrev i første omgang. never mind.

Hei Adi,
Du var rett. Denne har mer på lager, som du skrev.
Jeg har nattevakt og haddet god tid å bøye meg over formasjonen igjen.
Jeg må sove nå først, og så trenger jeg litt tid å skrive det ned og forklare meg skikkelig.
Men kort kan jeg sier at sentrumet av formasjonen ligger ikke inn i sirkelen, men på omkretsen, ved siden av de småeste sirkelen.
Hvis du ser nøye kan du kanskje se at de to hemisferer ikke er helt likt. sentralt sirkel, og både de største og de små sirkel på omkretsen ligger ikke helt på et linje, men det kan forklares. Jeg skal og forklarer hvorfor sirkelen inn i formasjonen har sitt "off centre swirl".

Jeg skriver snart igjen!

Re: 9/5 2009 Peaks Down

InnleggSkrevet: Tor Mai 14, 2009 8:30 pm
Peter
Bilde

Re: 9/5 2009 Peaks Down

InnleggSkrevet: Tor Mai 14, 2009 8:36 pm
Peter
God morgen,

Først føler jeg at jeg må forklare meg hva jeg mener når jeg skriver om diatoniske forhold. Det gjør ting litt tydligere, og jeg tror vi skal se mer formasjoner hvori sirkler står i et fractalmønster denne sommer og årene framover.
Når du prøver å tegne et mønster med et rekke minkende eller voksende sirkler som i Milk hill 08-08-’08, eller Roundway hill 29-04 kan du prøve å finne et harmonisk forhold for hver eneste sirkel, men det er veldig krevende og tungvind. Det er lettere å finne sammenheng mellom sirklene, det underliggende mønster som forklares på vilke måte sirklene forholder seg til hverandre.

Diatonik
For noe år siden snakte jeg en gang med en arkitekt om harmoniske forhold, og at det var spesielt viktig i Reniseance tid at dimensioner av et rom hadde høyde, dypde og bredte i et harmonisk sammenheng. Det var før jeg viste om kornsirkler, men jeg tenkte at det kunne være spennende å omsette dimensionene av et bestemt bygning till musikk. Hvordan høres det ut når for eksempel pyramide av Gizeh blir omsatt til musik, eller Taj Mahall, eller dit eget hus, osv. Jeg har aldri forsket videre på dette men tankene om form og lyd aldri slippet meg frit etterpå.
Då fant jeg ut om kornsirklene og i fjor begynte jeg å lete etter et system hvori jeg kunne se óm, og hvordan, harmoniske toner gir harmoniske form.

Når du tar et tone som utgangspunkt, og sier at denne har et frekvens av 1. Då har samme tonen et octav høygere et frekvens av 2.
Så 1:2.
Hvis du tegner et sirkel, og du tegner et trekant inn i, med et sirkel inn i trekanten. Då står sirklene óg i et 1:2 sammenheng
Sier at sirkel 1 er C. Då er sirkel 2 C octav.
Hvis du tegner et firkant inn i sirkelen då halverer du avstanden mellom sirkel 1 og 2. Et halve octav fra C er F#.
Sålenge var det enkelt, men då begynte vanskelighetene; hvordan kunne jeg finne et system hvori de resterende 10 nøtter kunne finnes att. Det var ikke nok med å dele rom mellom C og F# jevnt fordi hver tone står lit nærmere till sentrumet enn sin forgjenger.
Det var faktisk et kornsirkel som ga meg svaret.
Bilde

I samme uke at jeg fant ut at et hexagon inn i et hexagon gir C-F (då viste jeg avstand mellom to toner og kunne jeg finne alle de andre og), kjem denne formasjon.
Bilde Det første jeg tenkte da jeg så han var: ”Hé, et musiknøtt.” C.c.connector nevnte spesifikk at dette var de andre formasjon på denne lokasjon siden ’99, som er ikke vanlig a gjør opmerksom på så jeg ville se om vilke formasjon det gikk. Jeg husker jeg fikk gåsehud når jeg såg at det var de samme formasjon som jeg hadde set på bare dagen før.
På ingen måte vill jeg påstår at jeg har et eksklusivt linje med sirkellagerne. Jeg kan ikke engang tror at jeg har et orginelt tanke her; Der må være noen annet som har tenkt på dette før meg. Men det er slik det funker med dette fenomenet, det går gjennom vårt (kollektivt) underbevisthet og hver for seg kan speiler seg inn i mønstrene. Jeg fant hva jeg letet etter, og fikk et tilbakkemelding for det.

Som du kan se er dette et fractal (se tegning Peak's down). Du kan fortsette å tegne dette i al evighet.
Tenk nå at du sitter foran et piano med et uendlig klavir. Hvis du skal spele på den, oppover for eksempel skal du snart ikke lenger hører hva du speler, men harmoniske lovene gjelder fremdeles. Etter hvert skal pianoen begynne å frembringe stråling i stedet for lyd, endå høyre lys, partikler og hvem vet hva mer. Dette har vært et kjempe spennende idé, og har hjelpt meg med mit egen metafysiske verdensbilde. Dette er Gud’s piano hvori ting emanerer ut fra høygere octaver. Hvis du skal spele nedover skal du etter hvert spele selve rom, snarrere enn at du spele inn i rommet.

Re: 9/5 2009 Peaks Down

InnleggSkrevet: Tor Mai 14, 2009 8:43 pm
Peter
Peak’s down.
Hele Peak’s down formasjon kan forklares ved det diatoniske system som nevnt ovenfor; inklusivt sin uregelmessighetene. Sentrumet av dette formasjon ligger ikke inn i sirkelen, men på omkretsen. Hvis du trekker et linje fra sentrumet av det to store sirklene i midten, og fra det største sirkelen på omkretsen tvers over formasjonen kommer du på krysspunkten av omkretsen og det minste sirkel. Dette er selve sentrumet. Ut herfra kommer et (uendlig) rekke med consentriske sirkler i det diatoniske forhold som er nevnt ovenfor, men vi trenger bare litt mer enn fem octaver.
Tar et sirkel som utgangspunkt og sier at det er C. Denne skal du kopïerer og skyve till side slik at det dannes et vesica pisces. Dette er omkretssirkel. På ene siden ligger omkretsen i sentrumet. På dmotsatte siden ligger omkretsen på C et octav lavere.
Gå innover till du kommer til G og dan et sirkel som har sit sentrum i G, og sit omkrets på C. På motsatt side, innover skal omkretsen kommer til å ligge på G i andre octav.
Egentlige midtpunkten mellom G og G octav er C#, men dersom ringene forskyve litt innover er det geometriske sentrum eksakt på C octav. Et er her hvor virvelsentrum kommer fra i denne sirkelen.
Hvis du teller et liten ters fra G (A#) innover i sentrumet og flytt den till motsatt side av omkretsen har du det store sirkel på omkretsen.
Neste sirkel (i klokkeretning) på linje er igjen et liten ters oppover fra A#, det blir C# (i andre octav i forhold til omkretsen). Den blir plasert på C# (i et octav lavere i forhold til omkretsen).
Alle sirkelene har et jevnt mellomrom på denne hemisferen, så u kan legge et sirkel utfra C# til det møttes omkretsen av G#, på motsat side skal tredje sirkelen kommer. Denne sirkel er ikke diatonisk. De ser ut til å være microtonalt.
Bilde
Vi fortsetter i samme mønsteret: sirkelene på omkretsen er en liten ters oppover i forhold til sin forgjenger; A#, C#, E, G, A#, C#, E, og blir respectivelik plasert på omkretsen hvor omkretsen kryser et av consentriske sirkeler ut fra sentrumet: C, C#, E, A, F, G#, E
De minste sirkel E akkurat med toppen i sentrumet på omkretsen.

Å finne noe som dette er kjempemorro. Det gir et veldig ”Eureka” følelse. Men det er bare reconstruction; det trenger ikke et spesielt kunnskap. Bare lit talmodighet i et proces av ”trial and error”. Men å finne på noe som dette; å danne bevist et mønster og bruke det underliggende geometri på denne måten, det er helt fantastisk.

Men vi er ikke helt ferdig. Vi har nå et problem. Eller sirkellagerne hadde et problem. Vi har plasert halvparten av sirkelene jevnt, men har brukt mer enn halvparten av omkretsen. Så vi må jukse for å få det passende. På vilke måte de har gjort dette er vanskelig å se (jeg låg sirkelene på C#, D# (omkrets octaven), D (laveste octav), E, C#) men spørsmålet er hvorfor?
Jeg tror jeg forstår dette. For å komme så langt som vi har komt nå trengte vi et rett linje som deler omkretsen i to. Men i virkeligheten er denne linjen et bue av et størrere sirkel. Denne linjen skal krysse E, G og A# tvers over. Jeg har ikke endå forsøkt å finne ut, men jeg tipper at det er de sammen forhold som E (minste sirkelen) till omkretssirkelen C. Hvis det er sant då er ikke bare geometrien et fractal, men og selve mønsteret. Det minste sirkel blir omkretsen og syklussen beginner på nytt. Du kan inbilde at når du bøyer midtlinjen som et fjær at sirkelen sal blir mindre på nederste side.

Vi blir invitert till å contemplere på forskjellige dimensioner. Tenk at du ser på mønsteret som i et fly. Du ser et sirkel. Nå lander du flyen på omkretsen, og blir omkretslinjen et rett linje. Det har konsekvenser for de andre komponenter. Nemlig at consentriske sirkelene som fremstiller diatoniske skalen endrer seg till rette linjer som står på jevnt avstand. Det gjør at minste sirkelen E blir då det storste sirkel fordi fra omkrets til sentrum strekker det seg ut over en hel octav, mens sirkel A# på motsat side blir miniskul med bare lit over en hele nøtt.

Utgangspunkt er at rette linjer og sirkler er i grunn det sammen ting, avhengig av synesvinkel.

Jeg håper at jeg klarte å forklare meg skikkelig. Ordvalg og yttringsmåte er kanskje litt slitsomt å lese. Takk for at du har komt så langt. Jeg kan forklare meg på Engelsk om det hjelper. Hvis noen vill kan de få bildet som E post, Då har du det i et skarpere resolusjon.

Re: 9/5 2009 Peaks Down

InnleggSkrevet: Tor Mai 14, 2009 9:12 pm
Peter
http://www.scribd.com/doc/1251197/Warp- ... w-Approach

http://www.itwire.com/content/view/20043/1154/

Bilde

Det blir bare galere og galere. Jeg kem helt tilfeldig på dette rett etter jeg skrev siste innleg.

Re: 9/5 2009 Peaks Down

InnleggSkrevet: Søn Mai 17, 2009 6:47 pm
Peter
Jeg prøvd det ut.
Dette ér et fractal. Dimensjonene av omkretssirkel i forhold til et kurvette linje gjennom sentrum står i samme forhold som omkretssirkel og de minste sirkel. Det bety at du kan gjenta hele formasjonen på det minste sirkel, osv, osv.
Så både geometriske skelet og selve mønster er et fractal.

Jeg synes de er et sammenligning med Alton Barnes formasjon fra Juni ’07 hvori diamantformen har et liten avvik fra tractorsporet. Underkanten av diamanten er likt Peak’s down.
Bilde
Der finns tusenvis av forskjellige måter å danne et fractalsystem hvori sirkler står i et slik forhold som i denne; men dette ér Diatoniske skalen. Ikke noe annet. Det betyr at det har blitt brukt på et bevist og målrettet måte. Vi har å gjør med et (potentiel) communikasjonsmiddel, fordi nå har vi et system med symantiske egenskaper; sirklene står i forbinnelse med bokstaver for eksempel.

Jeg vill spør alle som delta her på forumet å pavise, og begrunne at jeg har feil (og dummer meg ut skikkelig. :D Som regel er det ikke vanskelig).
Fordi hvis jeg har feil; så er det greit, jeg lærer fra det. Hvis ikke då har vi noe revolusjonert kanskje?

Re: 9/5 2009 Peaks Down

InnleggSkrevet: Søn Mai 17, 2009 10:22 pm
adi
Kjære Peter,
Jeg har lest på tekstene dine med stor interesse. De er ikke lette å lese, og jeg forstår slett ikke alt, men det lille jeg forstår virker helt overbevisende både musikkteoretisk og geometrisk.
Du må ha nedlagt et stort arbeid med denne analysen. Hvordan går du fram rent teknisk? Hvordan klarer du å fremstille den eksakte figuren med de konsentriske sirklene ovenfor? Og hvordan klarer du å lage en så nøyaktig figur av kornsirkelen bare ut fra luftfotografier på c.c.connector eller silent circle eller et tilsvarende sted? Jeg spør slett ikke av skepsis, men av beundring og nysgjerrighet for hvordan du får det til.
Så til innholdet, eller litt av det.
Jeg her fascinert av sammenhengen mellom arkitektur og musikk og av geometri og musikk (arkitektur er matematisk sett ikke annet enn stereomteri eller romgeometri). Mye antikk arkitektur og renessansearkitektur, men også gotiske katedraler fra middelalderen, er komplett bestemt etter musikalske tallforhold eller proporsjoner (oktav, kvint, kvart, stor ters, liten ters, osv.). En gotisk katedral kan godt fremføres som en kjempemessig klingende akkord.
Det er også helt klart at svingeforholdene mellom tonene i skalaen (C, C#, D osv.) er geometriske, ikke aritmetriske proporsjoner. Det betyr at en tone er det geometriske middeltall, ikke det aritmetiske middeltall, mellom sine to nabotoner. En halvtone i vår 12-toneskala kanderfor uttrykkes som "tolvteroten av 2". Logaritmer og fraktaler er, populært sagt, mer musikalske enn minus og pluss.
Det er svært sterkt at slike naturgitte tallforhold kan finnes igjen i kornsirklers geometri, og du har gjort et stort stykke arbeid i å analysere dette i Peaks Down-sirkelen.
Men her er det mange interessante vanskeligheter også. Den 12-toneskalaen du refererer til, stemmer jo ikke med naturtonerekken. Det er naturtonerekken som har de eksakte pytagoreiske tallforholdene. (1:4, 1:2, 2:3, 3:4, 4:5, 3:5, osv.). Men den stemmer ikke med det du hører på et temperert piano. Mener du at kornsirklene følger den tempererte skalaen (med formelen "tolvteroten av 2") eller følger de naturtoneskalaen med de pytagoreiske tallforholdene?
Jeg ville tro at kornsirklene fulgte naturtonerekken, iallfall hvis sirklene er naturgitte mønstre i slekt med krystaller, fargespektre, planetbaner, proporsjoner i planter og dyr og menneskekropper osv.
Men hvis kornsirklene følger den tempererte skalaen, tyder det heller på at de er produkter av en høyerestående kultur, det vil si en intelligens eller sivilisasjon som har konstruert disse sammenhengene matematisk, og det til og med uten minste vanskelighet.
Hva tror du om dette? Tyder funnene dine på at kornsirkler er natur eller kultur? Eller er de begge deler på en måte som vi vanskelig kan fatte?
Adi

Re: 9/5 2009 Peaks Down

InnleggSkrevet: Man Mai 18, 2009 9:47 pm
Peter
Hei Adi,
Tusen takk for din vennlige ord. Det føles godt.

Natur eller Kultur?

Jeg tenkte litt på spørsmålet ditt; Jeg tror jeg betrakter kornsirkler mest som Kultur. Jeg er altid på let etter et budskap, men jeg er ikke flink i å tyde dem. Jeg kan bare vise fram ting som er påfallende. Som for eksempel tallsmessige forhold som viser seg ikke ved første øyekast.
(Ved siden av det få jeg et mer allmen inntrykk av selve pictogrammen. Hva jeg skrev først om Peak’s down som et framstilling av Indra’s Web er et mer subjectiv inntrykk, og jeg kan få et samme inntrykk av ting eller hendelser i naturen eller mitt eget liv.)

http://www.soulsofdistortion.nl/SODA_toc.html

I kapitel 5 av ’Souls of distortion awakening’ påstår forfatteren at lys spectrumet er diatonisk og kan finnes i 49e octav, men ærlig talt er jeg ikke siker om det er sant. Hvis det er sant då er diatonik ikke bare kultur, men delvis og natur.
Jeg går uttfra at Peak’s down er Kultur; brukt med et bestemt hensyn.

Jeg skjøner implikasjonene av dette. Jeg hadde et sammen inntrykk då der var så mye kors formasjoner sent ifjor sommer. Et kors kan bety alt mulig, men hvis du viser et kors i et åker i et Kristent samfunn, då vet du at det blir sett på som et religiøst symbol. De sier: ”Vi kjenner dere, vi kjenner deres kultur.”

Barbury castle’s Pi formasjonen fra ifjor hadde først og fremst ét budskap: dette er pi!
Her er det annerledes. Peak’s down sier ikke: dette er diatonik! Budskapen brúker diatonik som et middel å vise noe. Men hva? Jeg har et følelse av at det har å gjør med relativ og absolute verdi, men noen med bedre kunnskap i både mattematik og musikteori kan gjør et bedre vurdering om dette enn jeg kan.

Hvordan jeg gjør dette.

Først kopïerer jeg bildet til Paint programmet. Selv om bildet er i et fuglperspectiv kan du trekker linjer mellom de forskjellige komponenter. Då få du et grovt inntrykk av hvordan geometrien henger sammen. For å finne ut hvor stor forholdene er kan du klippe ut et lite sirkel og limme det inn for å se hvor mange ganger denne passer inn i et stor sirkel osv.
Då bruker jeg Autocad for å lage et skikkelig tegning. Tegningen tar jeg med til Paint igjen for å farveleke.
Som regel er resultatet i detaillene på sitt beste noe som kán være passende. Et mulighet. Fordi jeg kan nesten aldri være sikert om detaillene stemmer bare fra et flybilde. Denne gangen var det annerledes.
Jeg måtte finne et mulig system som kunne forklare hvordan sirklene stod i forhold till hverandre. Dette såg ut till å være veldig gradvis. Siden den diatoniske system har sinne sirkler veldig tett på hverandre tenkte jeg at det kunne være et bra utgangspunkt. Hvis det ikke skulle passe trengte jeg bare å tilpasse størrelsene liten grant, og finne sammenhengen etterpå. Det paste meget godt, men resultatet var et symetrisk mønster, begge hemisferene var likt.
Men jeg realiserte meg at jeg hadde noe spennende her. Etter du skrev ”Jeg tror denne har mer på lager.” bestemte jeg meg for å prøve på nytt. Hvorfor jeg flyttet sentrumet till den minste sirkel? Jeg vet ikke egentlig. Rent lykketreff antagelig. At det skulle passe som et klokkverk hadde jeg i hvertfall ikke forventet.
Der er ofte flere forskjellige måter å finne et geometrisk mønster. For eksempel Sirkel-trekant-sirkel gir 1:2, som jeg skrev før. Sammen forhold kan finnes og ved å tegne Sirkel- firkant- diagonalt firkant inn i firkanten- sirkel. Sammen resultat, men unødvendig komplisert. Det mest enkele måte er sannsynlig det som ligger bak. Det diatoniske skal som jeg har brukt her forklarer størrelse av sirklene, plasering på omkretsen, off-centre virvel i midt sirkelen, tykkelse av omkretsen, og asymetrien av plasering av minste sirkelen.
Desuten er bruk av kun consentriske sirkler som primaire geometri i et formasjon noe nytt, tror jeg. Det adskiller seg fra vanlige geometriske prinsiper

Noen med bedre kunnskap i å tydde dette må ta det videre, og jeg håper noen skal.
Jeg sente tegningen og et kort forklaring till C.C connector. Men de blir sikert begravd i denne type mail av andre entusiastelinger som er like overbevist at de har funnet noe spesielt, likt som jeg.

Veldig spent hva som skjer resten av sommeren..

Re: 9/5 2009 Peaks Down

InnleggSkrevet: Man Mai 18, 2009 10:53 pm
eva-marie
Hei Peter

Fantastisk spennende det du skriver om geometri, og musikk. Sel om jeg også synes noe av det er vanskelig å forstå.
Tegningen du har laget til Peaks Down-formasjonen fikk meg med en gang tilå tenke på en kornsirkel som oppsto ved Hiush 14. august 2001:

Bilde

Kjenner du til den? Den er jo nesten helt lik tegningen din!

Re: 9/5 2009 Peaks Down

InnleggSkrevet: Tir Mai 19, 2009 9:24 am
Peter
Jo, der er tilsvarende elementer her. Denne og er symetrisk ved første oyekast, men ikke helt når du ser mer nøye. Hvis sirklene hadde stod i et concentrisk mønster hadde hat et liknende sammenheng som Peak's down sit underliggende mønster, men nå at de har blitt skyved til ytterste side gir de et jevnt mellomrom. (Spesiëlt dette er interessant synes jeg).
Jeg tenkte igårkveld at kanskje dette er ikke noe nytt. Kanskje der finns mer formasjoner som kan ses på slikt. Ormhullformasjonene i '06 for eksempel. Hvis det blir rolig med nye formasjoner framover (en hel uke uten nye sirkler, jeg har et slags abstinens følelse :D ) skal jeg ser om jeg kan finne ut mer.

14-08-2001
09-05-2009
begge har et numerk verdi av 7
Men det er litt magert kanskje