adi » Ons Jul 08, 2009 4:35 pm
Jeg er enig i mye av det Erik skriver. Jeg noterer at Erik, akkurat som jeg selv, følger med på alt som kommer selv om han er skeptisk. Jeg ser at du ikke kutter ut feltet, så det må vel være NOE der som gjør deg nysgjerrig fortsatt. Jeg er stadig ambivalent. Jeg er hele tiden splittet mellom skepsis - og håp eller begeistring. Håpet om at det virkelig ER noe gjør at jeg tidvis synes det er vanskelig å være nøytral. Det tror jeg gjelder mange av oss som skriver på forumet. Men det TRENGS fascinasjon for å få tak i det spesielle ved dette fenomenet.
Likevel: Jeg er ikke interessert disse mønstrene hvis alt sammen bare er lagt ned av mennesker med dyktige teknikker. Jeg blir faktisk sliten av alle de nye mønstrene som virker så fascinerende, men hvor vi aldri får vite om det er avgjørende trekk ved dem som gjør at de MÅ være skapt av noe annet enn mennesker. Jeg synes det skrives veldig mye tolkning av hva mønstrene "ligner på", både på norske og engelske websteder, uten at folk først vet om det hele kan være ekte saker eller ikke.
I fjor og minst ti foregående sesonger har jeg fra april og hele sommeren fulgt spent og interessert og avventende med på websteder som c.c.c. og Silent circle, BLT News og kornsirkler.org (Swirled News gikk jo inn), samt på tyske og andre websteder. Min første kornsirkelbok leste jeg i 1992 (Andy Thomas). Jeg har vel kjøpt og lest omtrent alle sentrale bøker om fenomenet. En del av bøkene er svært overbevisende.
Men fortsatt vet jeg ikke om de NYE sirklene som kommer, bare er laget av dyktige designergrupper eller representerer noe annet og mer, noe "overnaturlig" (hva er "overnaturlig"?). Alt det som vi skal få vite "senere", når plantene og jorden er testet, geometrien analysert, observasjonene systematisert osv., det kommer for sent for årets sesong (det tar et år å få rapporter ut). Alle mønstrene jeg lurte sånn på i fjor sommer, hvor står det om dem? I mellomtiden er det et sirkus av begeistrede og metodisk ugjennomtenkte tolkninger. Personlig liker jeg ikke mønstre som "ligner på" fisker eller maneter eller biller eller ytre former på den måten. Poenget er verdens grunnleggende geometri, som skaper formene i døde og levende fenomener som krystaller, planter og dyr. Poenget er ikke den YTRE formen til disse vesnene, men at det fins formende grunnkrefter i naturen. Fra virvler i vann og luft og flytende steinarter til mønstre i molekyler, celler, organismer og økosystemer, og helt opp i astronomiske skalaer. Poenget er lovmessighetene, ikke ytre figurativ likhet med kolibrier eller maneter. De bakenforliggende lovmessighetene gjelder i matematikken og i makrokosmos, mikrokosmos og i levende vesener. Når vi plutselig får ut en kopi av kolibrien fra ørkenen til inkaene, smaker det mer av New Age-folk som hermer etter kjente bilder, enn av ukjente krefter og intelligenser i universet.
Mer solide resultater kommer i bøker tre-fire år etter sesongen. De beste bøkene er den sterkeste dokumentasjonen jeg kjenner til. Filmene er mer retoriske, ute for å vinkle og overbevise. Å følge med selv i løpet av selve sesongen, er spennende, men det er hele tiden en utilfredsstillende situasjon, fordi det gis ut så omtrentlig informasjon. Under "field reports" på c.c.c. står det vanligvis at "noen strå ser ut til å være skadet eller brukket, noen er bøyd og ikke brukket, jeg fant ikke noen forlengede noder her osv." Hvem skriver dette? Forskere? Amatører? Hvorfor tar webstedene så lettvint og omtrentlig på helt avgjørende spørsmål som dette?
Årets sesong har mange og fascinerende mønstre. Men jeg savner ordentlig, kritisk, metodisk informasjon. Dette med mønstre som "vokser", for eksempel. Det har vi også hatt i tidligere år. Har det vært folk på vakt der om nettene og sett at ingen uvedkommende har jobbet videre på mønsteret sitt neste natt? Det får vi ikke vite. Det står for lite om omstendighetene rundt.
Jeg er uenig med Erik på et viktig punkt.
Erik skriver:
"(...) jeg insisterer fortsatt på at opplevelsene rundt fenomenet er helt irelevant da det er en høyst subjektiv sak. Jeg kjenner ingen som får noen opplevelser av å se på fenomenet og at formasjonene, uten unntak, har geometriske skjevheter og merker i seg som demper estetikken gjør det ikke mer relevant i denne diskusjonen. Jeg personlig tror opplevelsene enkelte påstår at de får kommer av en allerede overbevisning om at det ikke er mennesker(basert på mangelfull observasjon) som står bak formasjonene og at man dermed blir bergtatt før man egentlig går veldig i dybden av fenomenet. Hvis dette er så fantastisk så skal det ikke være mulig å "tørke det ut" slik jeg har gjort gang etter gang."
Jeg mener at det er for enkelt å skille så skarpt mellom "subjektive" opplevelser og "objektive" aspekter her. Det er grunn til å tro at sannheten om kornsirklene OVERSKRIDER dette skillet, og er både subjektiv og objektiv på en gang. Dette er et viktig punkt fra kvanteteori, fra astronomi, fra psykologi, fra parapsykologi, og fra den nyeste vitenskapsfilosofien. Observatørens opplevelse KAN ikke skilles 100% fra det som observeres. Opplevelsen er ikke rent "subjektiv" og er derfor ikke irrelevant.
Vi har fått vite at f.eks. mønsteret 5. juli i år er et SVAR på tankene til en gruppe som mediterte over denne typen indianske mønstre dagen før. Vi har tidligere fått et japansk origami-mønster natten etter at en gruppe japanske buddhister mediterte på stedet og konsentrerte seg om å visualisere et "japansk-betont" mønster. Glickman og andre skriver om den svært interessante KOMMUNIKASJONEN mellom kornsirklene og menneskers underbevissthet. En intelligens som har kontakt BÅDE med vårt indre og med ytre, observerbare ting i åkeren.
Her er det noe på spill som virkelig trigger meg. C.G. Jung skriver i sin dybdepsykologi at både tenkning og følelse, sansning (empiri) og intuisjon er nødvendige TIL SAMMEN for å forstå den indre og den ytre verden. Den indre og den ytre verden er ikke adskilt, de henger underjordisk sammen. Det er umulig å isolere det ytre. Måten vårt indre apparat sanser og tenker på (persepsjon og kognisjon) bestemmer hva vi er i stand til å forstå, og måten vi forstår det på. Erik, du har ikke klart å "tørke ut" dette fenomenet gang etter gang, slik du skriver.
Kornsirklene fortsetter å fascinere meg fordi de fortsetter å overraske. Kornsirklene underbygger at vi er ferdige med Descartes' gamle skille mellom det objektive og det subjektive, mellom "res extensa" (det ytre, utstrakte) og "res cogitans" (det indre, i bevisstheten). Vitenskapelig positivisme prøvde å FJERNE subjektet fra forskningen. Det er umulig. Vi er for lengst på vei over i et nytt vitenskapelig paradigme, og den gammeldagse vitenskapen svarer helt primitivt ved å BENEKTE at kornsirkler og paranormale fenomener fins, ved å fornekte halvparten, den indre halvparten av verden. Det holder ikke lenger. Så får vi se hvor dette bærer hen.